Søk på sidene


Innlogging

Besøkende nå:

Vi har ingen gjester og ingen medlemmer på besøk.

Et bittelite reisebrev fra Seiser Alm sommeren 2014

IMG 1079      Photo 16.07.14 15 40 12

 Fruen og jeg tilbrakte også i år en drøy uke i sommer i de italienske alper, nærmere bestemt Seiser Alm i Syd Tyrol.

I fjorårets sommerbrev konkluderte jeg med at selv om flymulighetene isolert sett er glitrende i området, så var det såpass mange betenkeligheter rundt oversikt, deling av luftrom med andre utøvere og landingsforhold som gjorde at jeg ikke uten videre ble fristet til å fly selv. Formålet med turen var derfor denne gang kun å gå tur i fjellet, men selvfølgelig avlegge flyhanget Spitzbühel ved Shlern-fjellet et besøk eller to.

Tekst og bilder: Dag Wingerei

Den andre dagen oppsøkte vi flyfeltet som ligger på ca.1950 m.o.h., vel en times gange fra hotellet. Denne ettermiddagen var det yrende liv med paraglidere og modellseilfly som konkurrerte om luftrom og landingsplass i den meget sterke ettermiddagstermikken. Lufttemperaturen var ca. 30 grader C. Nesten vindstille.
I år var det en overvekt av «Grossseglere» med vingespenn opp til 7 meter som ble benyttet, og de ble som regel startet med en kraftig strikk som ble spent ved hjelp av to eller tre hjelpere, hvor første mann holdt i flyets haleparti og neste holdt rundt livet på førstemann. Se bilder. Samtlige fly steg omtrent som om de ble løftet opp av en heis etter at katapulten (strikken) var frigjort.


IMG 1093Den største opplevelsen for meg var da det dukket opp en DFS Reiher III på hangkanten. Målestokk 1:3 og vingespenn 6,33m, altså eksakt den utgaven jeg har hatt på byggebordet nå i noen år. Eieren hadde bygget denne selv fra 3-planskisser, laget arbeidstegninger og benyttet en CNC-fres til samtlige deler. Modellen hadde fløyet siden 2006.
Modellen ble kastet ut, gav et fantastisk og majestetisk flybilde, fløy rolig og var ifølge eieren enkel å ha med å gjøre. Han foretok en i mine øyne lekker flyoppvisning frem og tilbake langs hangkanten slik at vi kunne stå på kanten og se ned på flyet et par meter under oss, før han fløy ut i kveldstermikken. Perfekte landinger ble utført på gresslettene enten bak eller inn i hanget. Nå må jeg ta opp byggingen av min. Da jeg i løpet av sommeren er blitt pensjonist, burde det nå la seg gjøre å fullføre prosjektet i løpet av 2015.


Som en kort oppsummering av flyforholdene vil jeg konkluderer omtrent som i fjor:


1. Aktiviteten til paragliderne er svært påtrengende. Da de som nevnt også driver med tandemhopp, er det mange skuelystne og hjelpere som også innsnevrer området.

 

2. Ingen av partene har noe koordineringsansvar, og de modellflygere som føler for en" trykker" i ofte svært stor fart og lav høyde gjør bare det i den retningen de føler for. Noen mumler om «Höhe, Richtung rechts» før de kommer som et «olja lyn» over området, knekker rett opp og avslutter med flere loddrette roller. Alle benytter 2,4 GHz. Mitt inntrykk er at de fleste er meget habile modellflygere.


3. Flygingen fra begge parter foregår totalt sett i svært avslappende former og i en rolig atmosfære. Selv da en paraglider landet rett i området og skjermen foldet seg over de fleste av oss som stod er, uløste det bare allment muntre kommentarer.


4. Dersom man skal prøve seg på dette hanget er det nødvendig å være flere for å kunne fly på skift og være hverandres «flygeleder» og samtidig være sikker på at man mestrer hangflygeteknikk, sirkling i termikk og landing INN i hanget.

 

IMG 1097  IMG 1083   IMG 1088

Stabekk 26.7.2014
Dag Wingerei (tekst og foto)